9 venninner, alle født og oppvokst i den søndre delen av kommunen. Vi har alltid likt å synge, danse og showe sammen. Samtlige har kor, solo og teatererfaring.
Så, hvordan kom vi på ideen om å starte Bondebabes? Her må vi ta det fra begynnelsen. Vi er så og si alle født og oppvokst på gård, derfor har bondelivet, gårdsdrift, dyr og natur spilt en sentral rolle i vår oppvekst. Da vi alle i 1997 utvandret til ulike deler av landet, oppdaget vi ganske snart at den allmenne oppfatningen av bondeyrket og livet på landet ikke var så positiv som vi hadde forespeilt oss. Dette fylte oss med uro. Samtidig kjente vi et savn etter bygda vår. Vi kom i en kryssende lojalitetskonflikt: skulle vi være bønder eller urbane babes. Vi gikk i tenkeboksen.
For å befeste vår identitet, måtte et nytt ord inn i den norske ordlista:
Bondebabe ([bonn_e:bæib'] subst. hankj. entall). Vi ville være både bønder og babes! Da ordet vel var på plass, måtte vi finne en strategi for å kunne fungere som, intet mindre enn, ambassadører for Høland. Vi måtte finne et uttrykk som massene forsto. Siden vi er en musikkglad gjeng, var valget enkelt: radio-hits. Dermed startet prosessen med å ta gamle og nye slagere og ikle dem en ny språkdrakt. Vi lagde tekster om slåttonn, kuslepp, avløserdamer, høy, John Deere, husærbe, skuronn, slakterstæll, kjeledresser, låveball, kyr, treskere og ikke minst om den fiktive bondehelten Roger. Alt på hølandsk. Ikke bare sang vi de nyskapte hitene, vi lagde og danser. Med bruk av enkle (og til tider farlige) rekvisitter, som for eksempel høygafler, svingte vi oss mot berømmelse.
Til å begynne med var vi spente på mottagelsen. Men det viste seg allerede etter første opptreden at verden tørstet etter bondehumor. Siden den gang har vi opptrådt både i små og store sammenhenger, alt fra private selskaper til musikk festivaler. Vi har sågar blitt rikskringkastet (NRK P1). Ingen stue er for liten, ingen låve for stor.
Til tross for en stor andel sprell og humor har vi en alvorlig tanke bak. Vi ønsker virkelig at det å være fra landet skal være noe man er stolt av. Ved å bruke musikk og humor tror vi at Bondebabes i så måte kan nå ut til mange. Ikke bare uten bygds, men vi tror mange barn og unge i Høland har godt av å se ungdom som er stolte av bygda si. Vi syns det er flott når for eksempel barnehagekoret på Bjørkelangen synger vår versjon av "It's raining men": "Det regner kønn." Da har vi nådd fram.
Den eneste av babesa som med rette kan kalle seg gardkjerring. Detta er jenta som både mjølker kuer, kjører traktor, forer griser og samtidig tar seg godt ut i trang kjeledress. Driver gard på Longbeach.
Humordronning og pop-primadonna. Æresmedlem i Penny-klubben burde ho au vørt. Odelsjenta fra Moe (eller Løken) har trolig Bondebabes' vakreste sopran.
Oppvøksen på gard i Søndre Høland, men hadde ette odel, så ho utvandra likså godt te Oslo. Men nå er a tebars att som landsbylegen. Lager frekke tekster som overføres te frekke hoftesving.
Sier sjøl at ho er wanne-be-babe, men vi veit be'r. Pusser opp hus som tilhører en gard gjør ho au, den fyrrige rødtoppen.
Brokebabe som kjører showet. Får alle mellom 3 og 90 te å le, på en god dag kanskje de på 100 au. Ho er ette skuggerædd. Er'tte fra gard men har bodd på et stabbur.
Skuespillertalentet fra Hemnes hadde utvandra te Danmark, men svikter nok ette sitt bondekall - ho har kommi himmat igjen og har odel. Med sitt levende kroppsspråk og vinnende vesen bringer ho latter og gråt til vårt fellesskap.
Bondebabes' høyeste beskytter er ingen ringere enn Odd Norstoga. Han takket
